« 2005-11 | HomePage | 2006-03 »

12/31/2005

Striper

Eg fekk ein nydeleg genser til jul. Den er stripete og i mange fine fargar, og får meg verkeleg til å assosiere til 70-talet. Det er rart korleis fargar kan påverke ein. I alle fall var det slik at då eg tredde denne gensaren over hovudet fekk eg lyst til å skrive noko til denne sida. Lenge har eg høyrd at fargar har ulike eigenskapar, til dømes at gult er intelligensens farge, at grønt symbliserar det trygge og at raudt oppmuntrar til handling eller kan gjere utvalde individ sinte. Gensaren min er samansatt av fleire fargar, som til saman utgjer ein palett som eg forbind med 70-talet. Den oppsummerar det eg forbind med klede, gardiner og tepper frå den tida, og eg merkar at kreativiteten blir opna og dreia mot det å fabulere rundt det denne sida konsentrerar seg om. Kanskje eg difor skal ta på meg denne gensaren framover når eg skal skrible ting her. Eg ville berre dele desse tankane med dykk. Er det nokre av dykk som har hatt liknande eller heilt andre fargeerfaringar?

Asle i fargar

00:50 Permalink | Comments (1) | Email this

12/13/2005

Gitaristen si rolle

Begge vi som står bak denne sida, Asle og Fred, spelar gitar. Vi er gitaristar. Det har vi vore ganske lenge òg. Opp gjennom åra har vi hatt mange gitaristar vi har sett opp til, beundra og kanskje prøvd å bli mest mogleg like på (sjølv om det siste kanskje kan vere litt vanskeleg å innrømme). Ved å sjølv spele gitar, vere så interessert i det instrumentet og glad i å høyre på andre som gjer det, vil eg med dette opprette følgjande avdeling her på sida: Gitaristen si rolle i musikken i dag, samanlikna med på 70-talet. Korleis har rolla forandra seg? Hadde gitaristane ei annleis rolle i musikken då? Var det å vere gitarist noko endå tøffare då? Det blei jo til dømes spådd at gitaristar ville bli overflødig når syntheseisaren kom inn i musikkverda, sidan den faktisk kunne etterlikne ein gitar. Vel, den spådommen viste seg å vere feil. I alle fall så langt. Dette vil det funderast vidare på her inne framover. Det er i alle fall slik at 70-talet var ei tid då det som oftast var bruk for ein gitarist i eit band, då det sikkert blei kjøpt mange gitarar og då mange låtar blei snekra på ein gitar.

Asle med Fender Stratocaster Plus

20:15 Permalink | Comments (0) | Email this

12/05/2005

Apache Sykkelen

I forbindelse med vår oppramsing av hva vi forbinner med 70tallet har apache sykkelen hvert nevnt opptil flere ganger. For deg som enda ikke er blitt tørr i armhulene skal du få mulighet til å lære litt viktig ungdomskultur og historie her og nå. For oss som husker den var det noe av det råeste en fjortis kunne være i besittelse av på den tiden. Gir på stanga(3gir tror jeg), spidomter på rattet og rattet i seg selv var jo krombøyd som noe Harly liknende greie. Men kanskje det aller beste var skinnsetet(eller var det sky?) som var mykt som en lenestol og med en liten rygg bak som gav den virkelige chopper feelingen(konkurenten Thomahawk hadde forøvrig et enda biker aktig sete men det bryr vi oss ikke med nå). Godt husker jeg gutta som hadde festet en stang bak på "bagasjen" bak setet, det var selfølgelig som ekstrautstyr å rekne og gjorde sykkelen ekstra heftig.  
-FR-

21:10 Posted in Ting og tang | Permalink | Comments (0) | Email this

12/01/2005

Almost Famous

Denne filmen er helt uungåelig å nevne på denne bloggen, hvilke film? Almost Famous såklart. Min favorittfilm nr.1 uansett sjanger, dette er ligger i grenseland mellom film, kunstverk, mesteverk, mestermelankoliverk osv osv.
En film av Cameron Crow og hans definitivt beste. Den tar oss tilbake til 1973 og vi følger Rolling Stone journalisten William som drar på turne med bandet Stillwater som kjemper for ære og berømmelse langs usa's landeveier. Mer sier jeg ikke, kjøp filmen selv og nyt! :)
FR

22:30 Posted in Film | Permalink | Comments (0) | Email this

All the posts